Ugresslukinga har satt spor; hver gang jeg ser en løvetann i grøftekanten, tenker jeg automatisk "that is weed, just pick it up!". Kollegaene mine snakker ikke norsk, og det er fin trening for meg å måtte snakke engelsk, siden jeg rett og slett hater å gjøre det, og derfor har brukt årevis på å unngå situasjoner der jeg må snakke engelsk...!
Da bussen min kjørte forbi statuen av den gamle kjerringa ved Polaria i dag, fokuserte jeg ikke på det kledelige trådkjedet som noen hadde lagt pyntelig rundt halsen hennes, nei, jeg tenkte heller "herregud, så mye ugress hun har mellom beina, noen burde luke litt her altså".
Sånn her ser forresten ugresset ut;
Etter å ha tilbragt fire døgn sammen med to omkapphostende småsøstre i forrige uke, er det ikke overraskende at jeg har blitt smitta. Jeg bjeffer om kapp med Caiser, og har nettopp klart å sende stafettpinnen videre til Sindre. Derfor kommer denne helga som et kjærtegn fra regnbuen; to dager der jeg kan pakke både meg, Sindre, Caiser og kaninene inn i dyna, før vi kan hoste ordentlig fra oss, spise sjokolademousse og lade opp til en ny ugresselig uke.
- Anja
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar