Jeg må jo innrømme at jeg blir litt misunnelig når jeg hører om det fantastiske sommerværet sørpå. Her har ikke engang all snøen smelta, og værvarselet for de 8 neste dagene lyder som følgende: regn x 8. Men, siden jeg har lært at positivitet er roten til kjærlighet og fred, kan jeg meddele at jeg var takknemlig for det fine været vi hadde i går. Det var faktisk mulig å gå ute i t-skjorte i en halvtimes tid, og jeg benytta tida til å la Vanilje teste ut utelivet for aller første gang. Hun var ganske skeptisk (forståelig nok), og ville helst sitte på fanget mitt og bite meg i buksa. Vanilje og jeg prøvde også å så en stor mengde frø i det lille blomsterbedet vi har i hagen, kun for å imponere mamma. Venter spent på resultater!
I dag sitter jeg inne og prøver å redigere bacheloroppgaven min + fylle inn et par tusen ord ekstra... Den skal leveres 1. juni, så jeg har enda goood tid, det er bare det at jeg skal ha tre andre eksamener i tillegg, og dermed blir tid plutselig mangelvare. 6. juni har jeg siste eksamen, og da har jeg kjøpt flybilletter til en avgang kun to timer etter eksamensinnlevering; jeg tar en kort ferie i Oslo for å besøke mine fantastiske søstre. Ferien kommer riktignok bare til å vare i fire dager, før det er tilbake til Tromsø igjen for å jobbe i åtte uker med foreløpig ukjente arbeidsoppgaver i Botanisk hage. Håper virkelig fingrene mine har blitt tilstrekkelig grønne innen den tid, jeg er jo kjent som "kaktusmorderen"...
Det er forresten litt synd på Caiser for tida; han er jo livredd for høye, uventede lyder, noe som passer svært dårlig når det blir utført sprengningsarbeide rett bak huset. Det rister ganske godt i gulvet når de sprenger, og Caiser begynner å skjelve noe innmari. Og den skjelvinga kan vare i opptil fem minutter. I dag hoppa han opp i sofaen av forskrekkelse og krølla seg skjelvende sammen i et hjørne;( I det siste har skjelvinga begynt allerede når "nedtellingspipinga" begynner. Men heldigvis er han akkurat som meg på et punkt; fullt mulig å distrahere med litt (hunde)godteri, så det pleier å gå bra!
- Anja
torsdag 24. mai 2012
fredag 18. mai 2012
17.mai i Tromsø
Ganske skuffende at det er så vanskelig å finne kuleis i Tromsø sentrum (17. mai-tradisjon number one for meg), så jeg trøsta meg heller med en slags kuleiserstatning og saftig karamellkake (nei; softis er ikke et alternativ engang).
Se på denne fine tromsøpalma! Jeg har blitt helt vill etter tromsøpalmer etter at Sindre fortalte meg hvordan den kom til Tromsø: et nordnorsk troll skulle overraske trollkjerringa si med en souvenir etter en sydentur. Som den naturligste ting i verden, slepte han derfor med seg en palmeøy (Tromsø) oppover. Tromsøya ble plassert på et passelig sted, og tromsøpalmen har fortsatt å spre seg så mye at den har havna på svartelista. I dag sitter trollparet på toppen av Rødtind og skuer utover sitt nordlige ferieparadis.
Vi fant borgertoget til slutt, men av redsel for å bli saksøkt eller andre skumle ting, skal jeg bare legge ut et bilde herifra. Nemlig et bilde av en trollmaske som har hjemsøkt meg i søvne, revet meg ut av søte sukkerspinndrømmer og kastet meg utfor dype avgrunner. Skummelt! Jeg får helt panikk når folk kler seg ut i skumle drakter;(
-Anja
mandag 14. mai 2012
Kanel; fornuftig bark
Det er jo ikke tilfeldig at denne bloggen heter "Kanelkroken". Jo; jeg prøver å skape en illusjon av et lunt hjem fylt med hjemmestrikkede tepper og grovbakst, men det ligger også en viss sannhet gjemt her; jeg elsker kanel! For noen er ikke dette akkurat noen overraskelse, for jeg brukte faktisk et helt år på å prøve å lære opp andre til å forstå at mitt livsmotto ikke bare var tull, nemlig det at "kanel passer til alt". Jeg må vel innrømme at jeg mislyktes, og klarte sannsynligvis ikke å overbevise noen andre enn meg selv.
For å bevise at jeg hadde overbevist meg selv, prøvde jeg meg på et halsbrekkende prosjekt sommeren 2009; å dynke all mat i kanel gjennom en hel uke. Dette prosjektet ble kalt "Kanelmatuka", og ble egentlig satt igang fordi Thor Eldor hadde lova meg at foreldrene mine skulle få en tomt på Kvikne hvis jeg klarte å gjennomføre (dvs. det var vel egentlig bare mamma og pappa som hadde lovet seg selv at de fortjente en belønning siden jeg forpesta all middagsmaten deres med kanel)(Jeg vet ikke engang om Thor fikk med seg dette kriteriet da han utfordra meg:)) Jeg helte altså en god porsjon kanel over all mat (og drikke + tran!), og tok bilder av alt sammen. Mange nye smakskombinasjoner ble oppdaget, noen mer vellykkede enn andre. Nedenunder følger en liten smakebit (haha) på mitt fantastiske matinntak denne sjebnesvangre juniuka:
Konklusjonen etter prosjektet ble selvfølgelig at jeg fikk bekreftet at kanel passer til alt. Kanskje ikke alltid i kjempestore doser, men et dryss her og et dryss der skader ingen. Også er jo kanel kjempesunt, og hjelper mot både det ene og det andre. (Fra tid til annen poster folk skremselsartikler på Facebook; onde hint om at kanel ikke er sunt for levra og slike ting, men det må jeg faktisk velge å se bort ifra, siden jeg er kanelambassadør.)
Men så til det store spørsmålet; hva har skjedd i tida etter kanelmatuka? Hvor stort er Anjas daglige kanelinntak? Her er nok svaret litt skuffende; kanelforbruket har minket drastisk. Jeg vet egentlig ikke hvorfor, kanskje er jeg bare glemsk, for jeg har jo allerede bevist at denne fantastiske oppmalte barken er en viktig bestanddel av ethvert måltid. Jeg har spist kanel i dag; en raus dose som "lokk" på havregrøten, men grøt blir jo definitivt ikke det samme uten kanel. (Jeg spiser havregrøt ganske ofte, også spiser jeg risengrynsgrøt den ene dagen i året hvor det er nødvendig, nemlig på julaften...) Også vurderer jeg å lage heftig kanelinnsmurte eplemuffins til dessert i dag. Men dette er jo liksom bare sånn hverdagskanelmat som ikke klarer seg uten kanel, sånn annen mat, som fisk, kjøttgryter, pizza, skinkesmørbrød, supper osv., har liksom bare blitt kanelfri sone av en eller annen grunn.
Konklusjonen av dagens kanelmimreinnlegg er altså at det er på tide å ta kanelen inn i varmen igjen, omfavne den, utnytte den, innta den og leve med den. Til slutt har jeg skrevet et lite kaneldikt, til ære for en gammel og god venn;
Kanel
En brun, finmalt nødvendighet
som kurerer elendighet;
en særskilt form for veldedighet
en næringsklem
og ikke glem;
en trofast, ærlig og nyttig venn.
-Anja
For å bevise at jeg hadde overbevist meg selv, prøvde jeg meg på et halsbrekkende prosjekt sommeren 2009; å dynke all mat i kanel gjennom en hel uke. Dette prosjektet ble kalt "Kanelmatuka", og ble egentlig satt igang fordi Thor Eldor hadde lova meg at foreldrene mine skulle få en tomt på Kvikne hvis jeg klarte å gjennomføre (dvs. det var vel egentlig bare mamma og pappa som hadde lovet seg selv at de fortjente en belønning siden jeg forpesta all middagsmaten deres med kanel)(Jeg vet ikke engang om Thor fikk med seg dette kriteriet da han utfordra meg:)) Jeg helte altså en god porsjon kanel over all mat (og drikke + tran!), og tok bilder av alt sammen. Mange nye smakskombinasjoner ble oppdaget, noen mer vellykkede enn andre. Nedenunder følger en liten smakebit (haha) på mitt fantastiske matinntak denne sjebnesvangre juniuka:
Konklusjonen etter prosjektet ble selvfølgelig at jeg fikk bekreftet at kanel passer til alt. Kanskje ikke alltid i kjempestore doser, men et dryss her og et dryss der skader ingen. Også er jo kanel kjempesunt, og hjelper mot både det ene og det andre. (Fra tid til annen poster folk skremselsartikler på Facebook; onde hint om at kanel ikke er sunt for levra og slike ting, men det må jeg faktisk velge å se bort ifra, siden jeg er kanelambassadør.)
Men så til det store spørsmålet; hva har skjedd i tida etter kanelmatuka? Hvor stort er Anjas daglige kanelinntak? Her er nok svaret litt skuffende; kanelforbruket har minket drastisk. Jeg vet egentlig ikke hvorfor, kanskje er jeg bare glemsk, for jeg har jo allerede bevist at denne fantastiske oppmalte barken er en viktig bestanddel av ethvert måltid. Jeg har spist kanel i dag; en raus dose som "lokk" på havregrøten, men grøt blir jo definitivt ikke det samme uten kanel. (Jeg spiser havregrøt ganske ofte, også spiser jeg risengrynsgrøt den ene dagen i året hvor det er nødvendig, nemlig på julaften...) Også vurderer jeg å lage heftig kanelinnsmurte eplemuffins til dessert i dag. Men dette er jo liksom bare sånn hverdagskanelmat som ikke klarer seg uten kanel, sånn annen mat, som fisk, kjøttgryter, pizza, skinkesmørbrød, supper osv., har liksom bare blitt kanelfri sone av en eller annen grunn.
Konklusjonen av dagens kanelmimreinnlegg er altså at det er på tide å ta kanelen inn i varmen igjen, omfavne den, utnytte den, innta den og leve med den. Til slutt har jeg skrevet et lite kaneldikt, til ære for en gammel og god venn;
Kanel
En brun, finmalt nødvendighet
som kurerer elendighet;
en særskilt form for veldedighet
en næringsklem
og ikke glem;
en trofast, ærlig og nyttig venn.
-Anja
onsdag 9. mai 2012
Utsettelser, distraksjon og plutselige innfall
Det er jo litt morsomt det der med at når man har bestemt seg for å fokusere fullt og helt på skolearbeid, blir plutselig alt annet så innmari mye mer interessant. Denne uka har jeg egentlig veldig masse å gjøre; jeg har endelig begynt å skrive ordentlig på bacheloroppgaven (jeg jobber jo definitivt best under ekstremt press, så jeg utsetter selvfølgelig alt til siste sekund) og bør bli ferdig til mandag, skal skrive egeneevaluering i "Ecosystem Management"-faget som skal leveres i morra, skal egentlig også kopiere noen viktige papirer og skrive en søknad, og burde også lese miljøfilosofiartikler. Men; det er jo også mange andre ting som burde gjøres, og jeg ser dem liksom mye klarere akkurat nå i dag. Trene, for eksempel; er ikke det en sånn ting som burde gjøres akkurat nå? Det er jo et par dager siden jeg løp sist. Eller gå en lang tur med Caiser nå som det for en gangs skyld er kjempefint vær? Eller skrive blogginnlegg om alle tingene jeg har mest lyst til å gjøre (og tingene jeg allerede har gjort)?
På mandag fikk jeg det for meg at å bake sitronmuffins var en fin form for utsettelse av skolearbeid, og unnskyldte meg med at det samtidig var en god anledning til å bruke opp en gammel sitron som hadde ligget i kjøleskapet i evigheter.
I går fikk jeg først plutselig et innfall om at det var NÅ jeg skulle begynne å mikse sammen leppestiftbase, og prøve å lage en ny øyenskygge, og da gjorde jeg selvfølgelig det.
Og tidligere på dagen hadde jeg bestemt meg for at Sindre og jeg skulle sjekke totalkolesterolnivået vårt, siden Boots har en sånn gratiskampanje denne uka. Og da var det bare å legge fra seg alle kjedelig bøker og løpe ned til bussen, jeg mener; hadde jeg ikke fått greie på dette kolesterolnivået, kunne jo skumle ting ha skjedd sånn over natta, og det kunne jeg ikke risikere! (Kolesterolet mitt var forresten helt perfekt, heldigvis:))
Men så hjelper det jo litt å skrive om disse teite påfunnene også, for da innser jeg jo hvor teite de egentlig er. Jeg må rett og slett bare trekke ut internettkabelen (det uendelige internettet distraherer meg!), gjemme busskortet og sørge for å ha spist lunsj (sånn at jeg ikke plutselig finner på at dette er en perfekt tid å leke seg fram til nye matretter på). Så nå er det bare å begynne å skrive på egenevalueringa, for det er jo egentlig ikke så kjedelig! (Nå prøver jeg meg på Monicas postitive energier, ser du det Monica? Jeg bare suger til meg all positiv energi i rommet, og bruker den til min egen fordel!)
På mandag fikk jeg det for meg at å bake sitronmuffins var en fin form for utsettelse av skolearbeid, og unnskyldte meg med at det samtidig var en god anledning til å bruke opp en gammel sitron som hadde ligget i kjøleskapet i evigheter.
I går fikk jeg først plutselig et innfall om at det var NÅ jeg skulle begynne å mikse sammen leppestiftbase, og prøve å lage en ny øyenskygge, og da gjorde jeg selvfølgelig det.
Og tidligere på dagen hadde jeg bestemt meg for at Sindre og jeg skulle sjekke totalkolesterolnivået vårt, siden Boots har en sånn gratiskampanje denne uka. Og da var det bare å legge fra seg alle kjedelig bøker og løpe ned til bussen, jeg mener; hadde jeg ikke fått greie på dette kolesterolnivået, kunne jo skumle ting ha skjedd sånn over natta, og det kunne jeg ikke risikere! (Kolesterolet mitt var forresten helt perfekt, heldigvis:))
 |
| Det her er forresten den kolesterolvennlige middagen vi hadde i går; spinat, hjemmelaga (oransje) tomatsaus, kyllingkarrikjøttboller og fullkornsris. Jeg prøvde virkelig for harde livet å få tak i byggryn, fordi jeg skulle ta bilde av hvordan man kan erstatte ris/pasta med kokte byggryn, men butikken var selvfølgelig utsolgt (kunne jo heller ha kjøpt byggris, men det koster 3x så mye, så sånt gidder jeg ikke). Dermed ble det heller ris. |
 |
| Som dessert forsøkte Sindre iherdig å lære meg hvordan man skal holde øynene åpne når man blir tatt bilder av. "Det e jo så ænkelt!" Men jeg får det dessverre sjelden til... |
 |
| "Det e jo bære å gjøre sånn her"! |
Men så hjelper det jo litt å skrive om disse teite påfunnene også, for da innser jeg jo hvor teite de egentlig er. Jeg må rett og slett bare trekke ut internettkabelen (det uendelige internettet distraherer meg!), gjemme busskortet og sørge for å ha spist lunsj (sånn at jeg ikke plutselig finner på at dette er en perfekt tid å leke seg fram til nye matretter på). Så nå er det bare å begynne å skrive på egenevalueringa, for det er jo egentlig ikke så kjedelig! (Nå prøver jeg meg på Monicas postitive energier, ser du det Monica? Jeg bare suger til meg all positiv energi i rommet, og bruker den til min egen fordel!)
 |
| Positiv energi suges inn og utnyttes senere til lenge utsatt skolearbeid. Legg merke til den litt utydelige bananplakaten på veggen i bakgrunnen av bildet. |
- Anja
lørdag 5. mai 2012
Jompalompa på tur
I dag har det vært ganske varmt, og Jompa ble med ut på årets første luftetur. Kaninene skal forhåpentligvis flytte ut til sommeren, og når det er såpass varmt ute kan vi begynne utetilvenningen. Utendørs er det jo også litt skumle lyder (fugler, hundebjeffing, postmenn osv.), så vi tar det ganske rolig i begynnelsen.
Jompa er en ganske bedagelig fyr ("men han e en fin fyr!"), og ikke akkurat noen maratonløper. Han liker å ta ting litt i sitt eget tempo, og man blir definitiv ikke svett av å leie han i bånd. Men vi klarte å komme oss helt opp til hjørnet av huset, og fikk lukta litt på noen blomster og på takrennerøret. Jompa fikk også vaska seg litt under armene og snust på litt gammel snø. Alt i alt; en svært innholdsrik tur.
-Anja
Jompa er en ganske bedagelig fyr ("men han e en fin fyr!"), og ikke akkurat noen maratonløper. Han liker å ta ting litt i sitt eget tempo, og man blir definitiv ikke svett av å leie han i bånd. Men vi klarte å komme oss helt opp til hjørnet av huset, og fikk lukta litt på noen blomster og på takrennerøret. Jompa fikk også vaska seg litt under armene og snust på litt gammel snø. Alt i alt; en svært innholdsrik tur.
-Anja
fredag 4. mai 2012
En slags lasagne, trinn for trinn
Nå er det endelig fredag, og jeg fikk lyst til å lage en slags lasagne til middag. Men denne gangen gadd jeg ikke å lage den tradisjonelle kjøttsausen, så jeg bestemte meg for å eksperimentere litt, og forsøke å lure inn masse squash (jeg elsker squash!) uten at Sindre skulle legge merke til det...
Jeg begynte med å lage en ostesaus på vanlig måte; smelte en spiseskje smør i en gryte, røre inn to spiseskjeer hvetemel, vispe inn melk til passelig tykkelse, koke opp og smake til med salt, pepper og revet muskatnøtt. Deretter hadde jeg oppi en håndfull revet ost. Så fordelte jeg et tynt lag ostesaus i en smurt ildfast form, og dekket sausen med et lag lasagneplater. (I dag lagde jeg lasagneplatene selv av tynt utkjevla pastadeig.)
Neste lag bestod av stekt karbonadedeig og soltørka tomater, overstrødd med frisk basilikum og oregano. Deretter helte jeg over en tomatsaus jeg fant i fryseren...
... før jeg dekket med et nytt lag ostesaus...
... og et nytt lag med pastaplater.
Så brukte jeg ostehøvel til å høvle opp 1 1/2 squash...
Et nytt lag pastaplater...
... og deretter en blanding av stekt bacon, stekt rødløk og fersk spinat.
Jeg helte resten av ostesausen over bacon/spinat-blandingen, og strødde revet ost på toppen.
-Anja
onsdag 2. mai 2012
Naturlig kosmetikk
Som mange sikkert har fått med seg, driver jeg og sysler litt med hjemmekjemi. Det vil si, jeg lager kosmetikkprodukter selv. Grunnen til at jeg startet med dette var at jeg opp gjennom årene har prøvd ut mange forskjellige hudpleieprodukter, og funnet ut at jeg reagerer på en del ingredienser, spesielt parfyme. (Parfymeallergi har jo blitt svært en svært utbredt lidelse, og jeg kan dermed virkelig ikke forstå hvorfor det skal være nødvendig å parfymere ansiktsprodukter, slik at allergikere blir nødt til å lete gjennom alle innholdsfortegnelser og kjøpe spesialprodukter, når kunstig framstilt parfyme er en unødvendig ingrediens som har få andre egenskaper enn nettopp å skape duft.) Så grunnlaget var egentlig en egoistisk tanke om å lage noe til meg selv som jeg ikke får utslett av. Etter hvert har jeg begynt å eksperimentere litt på Sindre (han blir så fin med øyenskygge) og diverse småsøstre.
Uansett; jeg fant ut at dersom jeg lager produkter selv, kan jeg ha fullstendig oversikt over ingrediensene jeg putter oppi. Det er også veldig morsomt å finne ut hva ulike ingredienser kan brukes til, hvilke egenskaper de har og hvordan man kan lage renest og mest mulig naturlige produkter. Det er jo klart at produktene ikke alltid blir like virksomme som butikkjøpte produkter, og at de kanskje lukter litt rart og "grønt", men det er vel bare sjarmerende...
Å lage kosmetikkprodukter er jo også en fin måte å eksperimentere på, og få brukt kreative evner. Jeg pleier å bruke de fine oppskriftene på urtegaarden.dk, enten akkurat som de er eller som inspirasjon. Råvarer kjøper jeg hos sunvita.no. Det er en forholdsvis dyr hobby, men det går nesten opp i opp, i og med at produktene kan gis bort som gaver til jul og bursdag... Hittil har jeg laget mest kremer og shampoo, og holder for tiden på med litt sminkeeksperimentering (unødvendig, men gøy).
-Anja
Uansett; jeg fant ut at dersom jeg lager produkter selv, kan jeg ha fullstendig oversikt over ingrediensene jeg putter oppi. Det er også veldig morsomt å finne ut hva ulike ingredienser kan brukes til, hvilke egenskaper de har og hvordan man kan lage renest og mest mulig naturlige produkter. Det er jo klart at produktene ikke alltid blir like virksomme som butikkjøpte produkter, og at de kanskje lukter litt rart og "grønt", men det er vel bare sjarmerende...
Å lage kosmetikkprodukter er jo også en fin måte å eksperimentere på, og få brukt kreative evner. Jeg pleier å bruke de fine oppskriftene på urtegaarden.dk, enten akkurat som de er eller som inspirasjon. Råvarer kjøper jeg hos sunvita.no. Det er en forholdsvis dyr hobby, men det går nesten opp i opp, i og med at produktene kan gis bort som gaver til jul og bursdag... Hittil har jeg laget mest kremer og shampoo, og holder for tiden på med litt sminkeeksperimentering (unødvendig, men gøy).
-Anja
Abonner på:
Innlegg (Atom)