En kort, men sunn hyttetur

Etter fem og en halv uke med ugressluking, var det endelig tid for at jeg kunne vende snuta sørover. En slik liten (vel, ikke akkurat "vitamininnsprøytning" eller hva man pleier å si, heller energiutflatning med lengre dvaleperioder i myk hytteseng pluss årets første langvarige solsteking og ikke minst årets første utebad) fører til at jeg nå, mykt plassert i sofaen min på Storelva, synes det er helt ok å skulle gå på jobb igjen i morra. Da blir det to og en halv uke til med hagearbeid før semesterstart.

Hittil har jo sommeren i Tromsø for det meste vært ganske plaskete og vått. Dermed passet det perfekt at hytta vår ganske mye lenger sør i Norge var vertskap for strålende sol, herlige badetemperaturer og generøse isutsalg. Det ble kun tid til fire dager mellom lyngdottene denne gangen, siden vi som vanlig hadde et tettpakket program med litt for mye bilkjøring og litt for få timer i døgnet å få utført denne bilkjøringa på.

En god del av hyttetida ble brukt til mer eller mindre innviklet avslappende filosofering i denne fantastiske innretningen opphengt mellom to trær.

Caiser elsker å være på hytta, og veksler mellom intensiv pinneapportering i lyngen og total avslapning på berget.

Mari tar kunstbilder av trær

Mari koster bort granbar fra berget etter beskjed fra mamma om at skogen har å holde seg på plass der den hører hjemme, og at berget skal være et skogfritt sted. Det føles litt ut som når Labolina kommanderer "ta bort slottet Godmorgensol!".

På badetur fungerer Caiser som en slags kombinert livredder og stressmaskin. Med litt innebygs svømmeglede. Han kaster seg etter alle som skal uti vannet, og svømmer rundt og rundt i ring mens han grynter og peser. Så kaver han seg opp på land igjen, og rister den søkkvåte pelsen på alt og alle som måtte være så uheldige å befinne seg i nærheten. Skulle noen finne på å ta seg en ny dukkert, hopper han rett uti igjen. Tidligere var han litt redd for selve vannedstigningen, og prøvde liksom å senke seg nedi vannet. Nå kaster han seg bare rett uti vannet, med beina i en elegant posisjon mens han biter seg i leppa og ser litt beklemt ut. Får han ikke lov til å være med på svømminga, begynner han å skrike verre enn... barnehager (med innhold) og sånne ting som skriker og bråker.

Vi har jo ikke dusj på hytta, derfor må all avansert vaskeaktivitet skje utendørs. Jeg har utviklet en spesiell, men effektiv teknikk for utskylling av shampoo av håret, der jeg for utenforstående mest sannsynlig ser ut som en hvalross med krampe. Siden sjokolade (i likhet med kanel) passer til det meste, passer det utmerket å kombinere en av disse hvalrosshårvaskerundene med en luksuriøs sjokoladevask av ansiktet også. I mudrete ferksvann blir resultatet amazing.

Ellers har sola sørpå modnet masse blåbær. Blåbærplukking kunne teoretisk sett vært en meget bedagelig aktivitet, hadde det ikke vært for enorme mengder mygg, knott, klegg og andre uidentifiserte plageånder som surrer rundt og gjør livet surt. Vi fikk plukket litt blåbær denne gangen, og tidligere nevnte smådjevler fikk kost seg masse med Anjas deilige overskuddsblod som hun velvillig donerte bort.

- Anja