Eldstemann (den lyse) heter Jompa, og er en omplasseringskanin. Etter at min forrige kanin døde, synes jeg det ble så tomt og trist, og Caiser hadde ikke lenger noen bestevenn. Etter å ha snoket litt rundt på hjemmesida til Dyrebeskyttelsen, fant jeg et nydelig bilde av en nydelig kanin, og deretter tok det ikke lang tid før Jompa var i hus. (Det vil si; egentlig hadde han et navn som minnet mistenkelig om noe som kunne vært henta rett ut fra det periodiske system, så han bytta raskt navn, siden han rett og slett er en typisk liten jompaklump.)
Jompa og Caiser ble ikke venner så raskt som jeg hadde håpet. Jompa var nemlig ikke særlig vant med mennesker, og i hvert fall ikke andre dyr. Det tok lang tid før vi klarte å overbevise ham om at vi ikke er spesielt farlige, og om at den andre store pelsdotten i huset bare ville snuse litt eller kanskje mosekose littegranne.
Høsten 2011 var Jompa blitt en litt tryggere kanin, og han hadde til og med begynt å like forsiktig pannestryking i kontrollerte former. Vi fant ut at det var på tide å skaffe ham en kjæreste, og i løpet av et par måneder var lille Vanilje hos oss.
Hun var jo først bitteliten, og vi var redde for at Jompa skulle mose henne flat. Derfor bodde de i hvert sitt bur i noen uker (med dagsbesøk til hverandres herskapshus), til hun hadde vokst seg litt større. De var litt skeptiske til hverandre i starten, men etter en stund er de nå blitt gode venner.
Vanilje heter forresten ikke bare Vanilje. Hun heter litt forskjellig, sånn etter som hva som passer best den aktuelle dagen. Av og til heter hun Yoga Vanilje, men som oftest er det Burka Vanilje som gjelder. Og hvis Mari leser dette, kan jeg forsikre henne om at Vanilje egentlig heter Nypa Risoni, i hvert fall hver gang jeg er i Oslo.
Her er et bilde av Jompa fra den gangen han var en slank og sprek herremann som hadde huset for seg selv (altså for omtrent et år siden)
Noen hevder at Jompa er grådig og frekk, men jeg synes bare han er sjarmerende, (og de som sier sånne stygge ting om den lille hjerteknuseren min er sikkert bare misunnelige på alle de flotte egenskapene hans!) (Som er: god matlyst, god selvtillit, et veldig godt selvbilde, at han ikke er redd for å grynte fram sin mening og få det som han vil og at han nå endelig har blitt en supermyk kosegris.)
Caiser bryr seg forresten ikke så mye om de firbeinte dottene. Det vil si; han liker å komme bort og hilse en gang i blant, og kommer løpende hver gang jeg kosesnakker med kaninene, men ellers er han kledelig uinteressert. Jompa er en svært nysgjerrig fyr, så han kommer ofte hoppende bort til hundekurva for å snuse.
-Anja
